I Singapore med rullestol, kjæreste og BPA

Bilde av horisonten i Singapore med ulike bygninger.

Varmen slo imot oss før vi nådde dørterskelen på vei ut av flyplassen. Allerede etter fem minutter hadde vi merket vennligheten og hjelpsomheten som ligger i menneskene her. Damen som geleidet oss helt fra flyet, gjennom passkontrollen og innom bagasjebåndet, insisterte også på å hjelpe assistenten med å få meg inn i taxien som hun prayet for oss.

 

Assistent med på tur

Det finnes bestandig et uromoment i det å ha med seg assistent på reise, særlig når man i tillegg skal på kjærestetur. Klarer assistenten å være usynlig nok samtidig som hun må følge med dersom jeg trenger henne? Er det nok å ta med seg bare én assistent? Hvor mye skal assistenten jobbe? Klarer assistenten seg alene når hun ikke jobber? Skal hun være med på romantiske middager slik at jeg kan spise selv, eller skal hun ikke være med? Dette er spørsmål som kverner rundt i hodet både før og under turen.

Løsningen på det første spørsmålet er å ta med seg en assistent som man vet er flink til å være usynlig, en som har jobbet en stund og som man er trygg på. Hvor mange assistenter man skal ha med bør basere seg på erfaring. Dette var andre turen vår som par, og vi hadde dermed erfart at to assistenter med på reise var til dels unødvendig og litt slitsomt. Hvor mye assistenten skal jobbe avhenger av hvilken type tur det er, hvor mye partneren eller andre skal hjelpe til og hvor mye assistanse man trenger. I Singapore bestemte vi oss for at jeg skulle få assistanse til personlige gjøremål om morgenen og om kvelden. Vi hadde faste klokkeslett assistenten måtte være tilgjengelig, men for at vi skulle slippe å stresse for at hun satt å ventet på hotellet, avtalte vi at hun måtte befinne seg innenfor en halvtimes radius etter et gitt klokkeslett.

Svaret på de andre spørsmålene dreier seg helt og holdent om dialog. Dialog mellom meg og assistenten, og dialog mellom meg og partneren. Jeg spurte ofte under hele turen hvordan assistenten synes det gikk, om det var noe som burde endres på og om hun hadde det ok. Singapore er en suveren by å skulle sende en assistent ut alene i, da det er en av verdens tryggeste byer med meget lav kriminalitet. På de stedene vi var følte vi oss alltid trygge og vi slapp derfor å være bekymret når assistenten ferdes alene.

Panorama-bilde av skyskrapere i Singapore.Fremkommelighet for fire hjul

Et annet spenningsmoment når man reiser med rullestol, er fremkommelighet og universell utforming. Ved bestilling av hotell kan man på www.hotels.com krysse av for å søke etter hoteller som er tilrettelagte. Bestiller man på hotels og krysser av for at man trenger HC-rom, så ordner hotellet dette. Hotel Destination Beach Road i Singapore hadde god standard med stort HC-rom og ellers god fremkommelighet. Bassenget på taket var derimot ikke like godt tilrettelagt hvis man er avhengig av rampe for å komme seg ned i vannet. Det var heller ingen seteheis ved bassengkanten.

 

Singapore er kjent for sine rene gater og grønne vegetasjon. Gatene er fremkommelig for folk på hjul. Det er betonglagde ramper ved de fleste trappene og merker på bakken for blinde og svaksynte. Enkelte steder kan det virke som om de har kommet på universell utforming etter at bygninger er bygget, men dette kommer nok av en pågående moderniseringsprosess. Ikke alle smågater er like enkle å komme seg frem i, med skjeve fortau og mange høydeforskjeller, men med positiv innstilling og litt kreativt tenkning kommer man seg frem nærmest hvor som helst. I tillegg finnes det gangveier som plutselig stopper opp slik at man ikke kommer seg videre. Ganske spennende dette, men irriterende hvis man ikke vil gå for mange omveier.

 

Noe som helt klart fortjener å bli trukket frem når det gjelder tilgjengelighet, er Singapores undergrunnsbane. Det er tydelig at denne er ganske ny, og her har de tenkt tilrettelegging. Alle stasjonene har heis. Det går an å trille rett inn på toget, ingen høydeforskjeller mellom tog og perrong. Det er mulig å komme seg inn i alle vognene, men det er også en egen vogn i alle togene med litt større plass for personer med funksjonsnedsettelser. En dag opplevde vi at heisen på en av stasjonene var ute av drift. Men med engang folk på perrongen oppdaget dette, tilkalte de stasjonsbetjeningen. De kom med brask og bram, hadde lysende staver som de feide andre passasjerer unna med, og fikk meg opp trappene med en god gammel trappeheis som etter all sannsynlighet var montert der med tanke på den defekte heisen. Det ble kanskje en del uønsket oppmerksomhet med en trappeheis som stengte halve passasjen, samt vakter med blinkende neonlys, men hjelp fikk vi i hvert fall. Det er altså ingen fare for at man blir sittende fast på en undergrunnsstasjon i Singapore. Økonomisk lønner det seg også å ta undergrunnsbanen, da det er et billig transportmiddel. I Singapore er det også tillatt med tjenesten Uber som mange liker å benytte seg av. Vanlig taxi er heller ikke så altfor dyrt og de sjåførene vi traff var tålmodige mennesker som ikke nølte med å hoppe ut av bilen for å hjelpe til med rullestol og bagasje.

 

Over hele byen ligger det en søt eim av matlukt. Denne kommer fra de mange hawkersentrene. Disse er to-tre etasjers bygninger som er fulle av små spisesteder som serverer lokal, eksotisk og billig mat. For ei som hadde hørt litt for mye på sin bestemors skremselspropaganda om matforgiftning og diare, var tvilen stor for disse matsentrene. Men man rådes til å gå på steder der det sitter mange folk og der de innfødte spiser. På hawkersentrene bugner det av folk fra morgen til kveld, så faren for matforgiftning kan ikke være så altfor stor. De fleste matsentrene er fulle av trapper, men har også ramper som ser ut til å være bygd etter senterets oppstandelse. Det er ganske trangt mellom bordene, så en liten og smal manuell rullestol egner seg best her. Og for de av oss som er mest glad i vestlig mat, er det betryggende nok flus med Starbucks, pizzasteder og svære kjøpesentre.

Bilde av et folksomt matmarked i Singapore.Turistattraksjoner

Sentosa er ei turistøy ikke langt unna sentrum. Til denne øya kan man ta gondolbanen som går over havet. Dette byr på flott utsikt over byen og Singapores store havn. Betjeningen er også her svært hjelpsomme og senker farten på gondolen slik at man kan trille inn med rullestol. Her kan det igjen lønne seg med en smal manuell rullestol siden kapslene er ganske små. Til Sentosa kan man dra hvis man trenger en pause fra bylivet. Her kan man slappe av under en parasoll på stranden eller leke seg i varmen på et badeland.

 

Universal studios er en fornøyelsespark som ligger plassert midt på Sentosa. Parken inneholder ulike aktiviteter som alle har referanser til filmer produsert av Universal studios. Her er det karuseller, berg- og dalbaner, 5D filmer, korte teaterstykker og mye mer. Utenfor hver attraksjon står et skilt med info om hva man kan forvente seg. På disse skiltene står det blant annet hvor heftig opplevelsen er og om man må kunne gå, må kunne forflytte seg eller om man kan bli sittende i rullestolen under hendelsen. De fleste attraksjonene er tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser, med noen få unntak. Som så ofte har de største berg- og dalbanene begrensninger, da man må kunne gå dersom det oppstår en nødssituasjon. Dette til glede for oss pysene som trenger en unnskyldning for å få slippe, og til irritasjon for de som er av den mer vågale typen. Alle attraksjonene har i tillegg en sideinngang for personer med funksjonsnedsettelser, noe som i mange tilfeller fører til at man passerer lang kø. Dette gjør at det rykker litt i rettferdighetssansen, samtidig som man kan fryde seg over at man har noen privilegier her i livet.

 

Noen anbefalinger til slutt

Selv om det kanskje er lett å glemme at man befinner seg i Asia, blir man fort påmint om dette når man ser glimt av svære insekter som piler over fortauene eller kryper oppover veggene. Heldigvis bare utendørs vel og merke. Når man går i gatene kan det av og til komme sterk kloakklukt, men dette kommer mest sannsynlig fra frukten durian som forbys på mange offentlige steder på grunn av den fæle lukten. En rotte ble observert av undertegnede. Men søppel eksisterer ikke i gatene.

Ellers er Singapore en typisk storby med skyhøye bygninger, travel trafikk og kulturelt mangfold. Hvis man har lyst på romantikk er Garden by the bay og Clarke Quay to ypperlige plasser for å dyrke kjærligheten. Den store botaniske hagen tar seg best ut etter mørkets frembrudd, da de gigantiske trærne er opplyst. Her går det fint an å spasere rundt både for tobeint og firhjulte.

Clarke Quay ligger ved elven og er et område med restauranter, kafeer og barer. Det spilles levende musikk og er et perfekt sted til å rusle hånd i hånd. Singapore er ikke den mest romantiske byen å reise til, men disse to plassene veier opp for den mindre romantiske delen av byen.

 

Singapore er altså en god destinasjon hvis man vil på storbyferie samtidig som man ønsker å ha det rent og pent rundt seg. Det er også en fin plass å dra til hvis man vil besøke et annet kontinent, men ikke er så glad i et altfor stort kultursjokk. Du bør dog være litt over gjennomsnittet glad i å fly, for det er langt, veldig langt. Varme må du også være ekstremt fornøyd med, da det er 30 grader året rundt med en luftfuktighet som gjør at det kjennes ut som 50. Siden befolkningen består av mennesker med utallige nasjonaliteter, snakker de fleste ganske bra engelsk. I tillegg er folk ekstremt hyggelige og strekker gjerne ut en hjelpende hånd til forvirrende turister.

Skrevet av:

Sofie Paulsen, BPA-rådgiver